Fem måter effektiv Supply Chain Management gir bedriften din et konkurransefortrinn

Effektiv logistikk og styring av forsyningskjeden kan være en viktig kilde til konkurransefortrinn i dagens marked.
Enkelt sagt har vellykkede selskaper enten en kostnadsfordel eller en verdifordel, eller – enda bedre – en kombinasjon av de to.

Kostnadsfordelen gir en lavere kostnadsprofil, og verdifordelen gir produktet eller tilbudet et differensielt «pluss» i forhold til konkurrerende tilbud.
I praksis ser vi at vellykkede selskaper ofte søker å oppnå en posisjon som er basert på begge disse fordelene.

Ved hjelp av fem ulike verktøy for styring av logistikk og forsyningskjeder kan bedrifter oppnå både kostnads- og verdifordeler i forhold til konkurrentene.

1. Essensen av sortimentsplanlegging og varekategorisering

Utfordring:

De fleste bedrifter opplever at utvalget av produkter de tilbyr markedet har en tendens til å vokse snarere enn å reduseres.
Det ser ut til at nye produkter introduseres raskere enn eksisterende produkter elimineres.
Den generelle effekten av denne veksten er at den «lange halen» i Pareto-fordelingen blir lengre (dvs. flere C-produkter enn A-produkter).

I detaljhandelen: Etter hvert som flere varianter legges til i sortimentet, vil etterspørselen per variant typisk reduseres, noe som igjen påvirker prognosenøyaktigheten og fører til stor lageroppbygging.

Andre konsekvenser av soppveksten kan være:

• Lavere ytelse på lageret (effektiv lagring, plukking)
• Mer manuelt arbeid i innkjøpsavdelingen (vedlikehold av data, gjennomgang av tilbud, mindre kvalitet i prognosene)
• Innkjøpere overveldes av data, mister oversikten og fokuset
• Høyere lagerkostnader

En av hjørnesteinene i en effektiv forsyningskjede er å ha et veldefinert produktsortiment som stemmer overens med bedriftens overordnede visjon.
Å innføre løpende prosesser for å overvåke/kontrollere produktsortimentet kan være en svært effektiv måte å forbedre forsyningskjeden på, spesielt hvis det kombineres med systematisk analyse av lagernivået.

Essensen av sortimentsplanlegging og varekategorisering

Tips og verktøy:

1. Få på plass en systematisk prosess for å overvåke produktutvalget.

• Implementere en enkel, men streng prosess for å åpne eller lukke poster i ERP-systemet
  undefined

2. Analysere stengte/åpne varer etter lagertilgjengelighet og salg

• Bruk det som input til å avvikle varer.
• Identifiser varer på overlager

3. Kategoriser elementer etter viktighet (gradering)

• ABC-analyse (tommelfingerregel)
  undefinedundefinedundefinedundefinedundefined
• Bruk ulike innkjøpsmetoder for viktige og uviktige varer
• Elementer kan være viktige uten betydning for ABC-klassifisering

4. Bli kvitt døde aksjer – fokuser på den lange halen

• Utnytt kampanjer for å få tak i disse varene
• Karakter etter viktighet

5. Gjør en ABC-analyse per butikk

• Telle opp.
  F.eks. varer som er A-varer i alle butikker unntatt én.
  Undersøk:
  undefinedundefined
• Bruk den til å definere hva som bør være i kjernesortimentet (dvs. i salg på alle steder)

2. Effektive prosedyrer for leverandørevaluering

Utfordring:

Mange kjenner nok til at forholdet mellom leverandører og underleverandører kan være konfliktfylt, noe som kan føre til en rekke problemer.
I tillegg kan størrelsen på leverandørbasen øke kompleksiteten i leverandørkjeden ved å øke antallet relasjoner som må håndteres, samt øke de totale transaksjonskostnadene.

Den harde realiteten er at det ikke spiller noen rolle hvilken bransje du tilhører.
Leverandører og selgere spiller en nøkkelrolle i bedriftens suksess (og som regel må du forholde deg til dem).
Å ha et formalisert system på plass for å spore og evaluere leverandørers og leverandørers prestasjoner kan være effektivt for å oppnå overlegen kundeverdi til en lavere kostnad.
Det åpner også for et bedre samarbeid med leverandørene.

Effektive prosedyrer for leverandørevaluering

Tips og verktøy:

1. Bruk selskapets overordnede visjon for leverandørkjedestyring som grunnlag for arbeidet med leverandørevaluering

• Er fokuset på mange leverandører og lav pris?
• Er fokuset på få leverandører langsiktige relasjoner basert på kvalitet og pålitelighet?

2. Prøv å forstå hvilken merverdi en gitt leverandør tilfører bedriften din

3. Spør deg selv hvordan evalueringen skal brukes?
Før systemet utformes.
Her er noen eksempler:

• Mål: Å redusere antall leverandører (øke fokus).
  Brukes til å identifisere svake ledd som kan kuttes ut.
• Mål: Å øke partnerskapet og langsiktige relasjoner.
  Bruk den til å gi tilbakemeldinger til leverandørene og til å identifisere forbedringsområder som kan gjøres i samarbeid med leverandørene.
  Den beste måten å oppnå tillit på er å vise interesse.
• Mål: Å bidra til beslutningstaking når det gjelder å lukke leverandører og definere produktsortiment.
  F.eks. lignende produkter fra mange leverandører.
• Mål: Å forbedre kvaliteten på data som brukes i f.eks. beregning av ordreantall og definisjon av leverandørens ledetid.
• Mål: Å overvåke leverandørenes resultater.

4. Viktig å ha støtte fra toppen og ned

• Involver toppnivået i arbeidet
• Bør ikke være et kjæleprosjekt fra én avdeling.
  Eierskap er viktig, men må involvere mange avdelinger.

5. Husk at det finnes mange måter å gjennomføre en leverandørevaluering på.

• Ikke prøv å ta snarveier og kopier fra et annet selskap.
• Må passe til kravene og selskapets virkelighet.

6. Definer resultatindikatorer basert på bedriftens (og kundenes) behov

• Sett en referanseramme ut fra hva du forventer av leverandøren.
• Det krever vanligvis introspeksjon (selvransakelse) for å finne ut hva som er bedriftens og kundenes faktiske behov og forventninger.
• Deretter kan du definere hva du skal evaluere og hvordan.

7. Start så snart som mulig, og husk at dette ikke er et engangsprosjekt, men trenger kontinuerlig forbedring

• Når du har metodikken, frekvensen og verktøyene klare, kan du begynne.
• Trenger kontinuerlig forbedring for å lykkes
• Begynn med de viktigste leverandørene og nøkkelindikatorene, og fortsett derfra

8. Hva er leverandørens rolle i prosessen?

• Er det en enveisgate, eller ønsker du å få tilbakemeldinger fra leverandøren?
  Gjør leverandøren til en partner.
  Eksempler på spørsmål:
  undefinedundefined

3. Prestasjonsmåling og kommunikasjon

Utfordring:

Det sies ofte at prestasjonsmåling former atferd.
Ofte er disse målingene basert på avdelingsbudsjetter og understøttes av mål som kostnadsminimering, produktivitetsforbedring osv.
Selv om disse målene kan virke ønskelige, er det ikke sikkert at de i realiteten bidrar til å oppnå bedre kundeverdi til en lavere kostnad, for eksempel kan høy omsetning føre til økt lagerbeholdning.

Tidligere var fokuset i resultatmåling først og fremst på effektivitet, det vil si lavere kostnader, bedre kapasitetsutnyttelse, reduserte varelagre og så videre.
Dette er fortsatt verdige mål, men prioriteringen har endret seg.
I dag er utfordringen å skape strategier som gjør det mulig å bli den foretrukne leverandøren.

Prestasjonsmåling og kommunikasjon

Tips og verktøy:

1. Bruk egnede prestasjonsmålinger

2. Finn en balanse mellom kostnader og kundeservice

• Velg en som er relatert til lagerbeholdning i forhold til salg (f.eks. lageromsetning, antall leveringsdager)
• Velg en som fokuserer på kundeservice (f.eks. antall utsolgte varer, perfekt ordreoppnåelse, leveringsgrad)

3. Benchmarking

• Den ultimate målestokken er kunden (kundens oppfatning av ytelsen er avgjørende).
• Sammenligne oss med de «beste i klassen
• Det er ikke bare resultatene som skal måles, men også prosessene som produserer resultatene.

4. En vanlig feil er å definere for mange KPI-er.
} Vanskelig å overvåke – for mye støy

5. Bruk KPI-er for å motivere.

• I salg er det vanlig å feire «seire» } Feire seire på operasjonelt nivå

6. Kjenn til KPI-ene dine – sørg for at de er godt kjent

4. Bygge et rammeverk for avvikshåndtering

Utfordring:

Dagens marked er preget av større grad av turbulens og volatilitet.
De bredere forretningsmessige, økonomiske og politiske omgivelsene utsettes i økende grad for uventede sjokk og diskontinuiteter.
Som et resultat av dette er leverandørkjedene sårbare for avbrudd, og følgelig øker risikoen for virksomhetens kontinuitet.

En måte å håndtere dette på og minimere risikoen på, er å bygge opp et rammeverk for effektiv avvikshåndtering.
Dette kan også være til stor hjelp når det gjelder å håndtere kompleksiteten i det voksende produktsortimentet som vi diskuterte tidligere.

Enkelt sagt er hovedformålet med «Manage by Exceptions»-rapportering i logistikk- og forsyningskjedestyring å gjøre lederne oppmerksomme på statistisk relevante avvik i dataene.
Hvis dette gjøres effektivt, kan det redusere arbeidsmengden betraktelig og gjøre det mulig for ledere/innkjøpere å bruke tiden sin mer effektivt på områder der det vil ha størst effekt.

Bygge et rammeverk for avvikshåndtering

Tips og verktøy:

1. Opprett tidligvarslingsrapporter for å forebygge problemer før de oppstår

• Fremskynde bestillinger

2. Fremhev elementer der det er mulig å forbedre kvaliteten på etterspørselsprognosen

• Høy prognoseusikkerhet
• Høyeste/laveste salg siste måned

3. Bruk rapporter til å rapportere feil og forglemmelser i virksomheten, slik at de kan undersøkes nærmere og den underliggende årsaken avdekkes

4. Identifisere ineffektive strategier som må forbedres, og se forretningsmuligheter

5. Få på plass en prosess for å minimere antall MBE-rapporter

• Hvem skal gjennomgå og overvåke rapportene?
• Hvor ofte?
• Hva er den forventede handlingen?

5. Kontinuerlig utdanning og bærekraftig kunnskap

Utfordring:

De siste årene har den teknologiske utviklingen skutt fart, noe som har hatt en betydelig innvirkning på hvordan bedrifter fungerer og hvordan mennesker jobber.
Som fagfolk må vi hele tiden vedlikeholde og forbedre ferdighetene og kunnskapene våre for å kunne konkurrere på arbeidsmarkedet og levere resultater.

Opplæring og utdanning er en kontinuerlig livskompetanse.
Det motiverer oss, det inspirerer oss, og det er en katalysator for endring til det bedre.
Vellykkede selskaper søker løsninger gjennom utdanning og investering i humankapitalen.

En typisk motivasjonsordning i næringslivet er å belønne de beste prestasjonene med penger.
Interessant nok har forskning vist at denne typen belønning ikke virker motiverende for å øke prestasjonene.
Høyere insentiver fører ikke til bedre prestasjoner med mindre oppgaven er enkel og grei.
Hvis oppgaven er mer komplisert, for eksempel hvis den krever konseptuell eller kreativ tenkning, er andre motivasjonsfaktorer mye viktigere.
En av disse er mestring, det vil si at folk har en trang til å bli bedre til det de gjør.
Hvis bedriften gir dem mulighet til det, kan det være en mye bedre prestasjonsmotivator enn en økonomisk belønning.

Å la bedriften din være et ekte kompetansesenter kan være det beste alternativet for å oppnå konkurransefortrinn.